Når du blir trigget av et barn

Har du noen gang opplevd å bli skikkelig irritert eller sint på et barn uten å helt forstå hvorfor? Det kan være noe med «den ungen» som irriterer deg grenseløst. Da er det stor sannsynlighet at barnet trigger noe i deg.

Hva er en trigger?

Å bli «trigget» betyr å oppleve en plutselig følelsesmessig respons. Det kan være et karaktertrekk, en væremåte eller en handling hos noen, som vekker sterke følelser i oss.

Triggere er ofte knyttet til tidligere erfaringer som har gjort et sterkt inntrykk hos oss. Det kan være et traume som vi ubevisst gjenopplever i form av et følelsesmessig eller fysisk ubehag som gjør det vanskelig å være mentalt tilstede. I motsetning til vanlige minner som kan hentes frem når vi føler for det, oppleves triggere ufrivillig, påtrengende og som vanskelige å stoppe.

Hva som kan være triggende for en person kan oppleves helt annerledes hos andre. Ofte er det de vi omgås til vanlig som utløser triggerpunktene. Det kan være partnere, venner, familiemedlemmer eller kolleger. Barn i egen familie, barn vi underviser eller trener i et idrettslag kan også være triggere. Barn har ofte en egen evne til å speile det som finnes i oss.

Artikkelen er basert på forskning fra RVTS , og du kan få ytterligere informasjon om triggere her.

Barn som utløser

Barn og unge legger ofte ikke skjul på inntrykkene de får og kan si ting som vi voksne aldri ville turt å si, eller vise følelser vi regulerer og klarer å skjule. Dette kan igangsette mange følelser hos oss som voksne, hvor vi kjenner på hva vi har med oss av emosjonell bagasje. Barn og unge kan dermed bli utløsere for våre triggere.

Barn som ikke har utviklet selvregulering av egne følelser har heller ikke verktøy eller kapasitet til å håndtere den voksne sine følelser eller atferd. Det skal de heller ikke gjøre. Det er vi voksne som skal lage et trygt rom for å hjelpe barna i å regulere sine følelser. Barna er avhengige av å oppleve oss som trygge voksne og regulerer sitt eget emosjonelle system i interaksjon og samhandling med oss.

Hvis vi som voksne ikke er bevisst våre triggerpunkter, og hvor de kommer fra, kan resultatene være skadelige for barna da responsen ofte kommer fra sterke og ikke bearbeidede følelser. Dette kan resultere i at barna blir utsatt for sinne, utskjelling, utfrysning eller ustabilitet.

Dette handler om deg, ikke barnet

Mange forsøker å begrunne sin egen reaksjon ved å skylde på barnets oppførsel. Barn har ikke ansvar for voksnes følelser. Selv om et barn eller ungdom kan trigge deg, legitimerer det aldri psykisk eller fysisk avstraffelse eller utestengelse fra gruppa. Det er helt forståelig å bli sliten eller oppgitt når noe er vanskelig, men dette handler faktisk om deg.

To voksne som opplever samme situasjon kan reagere på vidt forskjellige måter ut i fra den emosjonelle bagasjen de har med seg. Hvis vi blir bevisst våre egne følelsesmessige reaksjoner og aktivt jobber med dem, kan vi lettere komme i balanse og håndtere situasjoner på en bedre måte.

Ubearbeidede følelser

Barn trenger voksne til å regulere dem, men hvis vi opplever triggere kan responsen komme direkte fra våre såre og ubearbeidede følelser. Dette kan være fra sider i oss som på et tidspunkt stoppet i utviklingen på grunn av et sterkt inntrykk eller traume, og som ligger latent og ubearbeidet. Når noe minner oss om dette, tar vårt følelsessenter over. Frontallappene som har med våre kognitive funksjonsevne reduseres og rasjonell tenkning dukker under for varsellampene som går av i kroppen og følelsessystemet. Dermed kan vi selv reagere som et barn, og ikke som en voksen.

Få mer info om hva som skjer med deg når du er i et traume her 

Hva kan jeg gjøre når jeg blir trigget?

1. Stå i følelsen

En del av å jobbe med triggere, er å klare å stå i egne følelser uten at det skal gå ut over andre. Følelser kan ansees som bølger som kommer og går, og det er du som erfarer dem. Det betyr ikke at det du opplever nå er en evig sannhet. Alt kan forandre seg når du får kontroll på følelsene dine.

2. Observer, ikke reager

Gi deg selv mulighet til å ikke agere på følelsen. Når vi er i sterke følelser kan vi reagere på måter som er mindre gunstige. Vi kan øve oss opp til å observere oss selv, ved å visualisere at vi ser oss selv utenifra. Ved å se oss selv utenifra og observere uten å dømme, kan vi også forstå at vi nå er trigget eller i sterke følelser. Ved å bli bevisst dette kan vi velge annerledes.

3. Pust

Ved å bruke pusten vår bevisst, dypt og sakte, har vi større sjanse for å roe oss selv ned. En fysisk reaksjon på et traume er å puste kort og hurtig, noe som igjen spinner den negative syklusen videre. Men, hvis vi bruker pusten vår aktivt, har vi større sjanse til å hjelpe oss selv.

4. Aksepter

Det kan være vondt og ubehagelig å stå i følelsene. Men jo mer vi øver på å være i følelsene uten å utagere dem på verden rundt oss, jo større toleranseevne får vi. Det betyr ikke å fornekte eller undertrykke følelsene, men være der med dem uten å reagere uhensiktsmessig. Det betyr å være nysgjerrig, aksepterende og forståelsesfull. Når vi kan være det overfor andre, kan vi også lære å være det overfor oss selv.

For å bearbeide triggere er det nødvendig å forstå hvor de kommer fra og hva de vil si. Mennesker har et iboende behov for å skape en meningsdannelse, og når vi forstår hvilke historier vi bærer med oss i møtet med verden, kan vi enklere også forandre de negative fortellingene eller forsvarsmekanismene som opererer i oss.

Snakk gjerne med noen om temaet. Slik øker du bevissthet rundt dine egne handlinger og følelsesmønster.

Med bevissthet kan vi skape forandring.