For Lions
Ensomhet og urettferdighet
Det må arbeides aktivt for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet til barn og unge. Mobbing og trakassering er eksempler på slike mekanismer. Å ikke bli invitert i bursdager eller det at familien ikke har råd til utstyr slik at barnet får vært med på en fritidsaktivitet er andre. Å aktivt motvirke innebærer å arbeide mot at noen føler at de står på utsiden av fellesskapet. Barn og unge må utvikle et selvbilde og en identitet knyttet til både det å være inkludert i fellesskapet og det å oppleve seg som verdifulle for fellesskapet. En låneordning for utstyr til fritidsaktiviteter kan ha god effekt. Å oppleve at alle andre har det jeg ikke har kan oppleves som urettferdig.
Utenforskap og hat
For den enkelte skal det ofte ikke mye til før en opplever utenforskap. Å oppleve at læreren ikke klarer å uttale ens navn, det å ha så dårlig råd at en ikke kan være med på de samme aktivitetene som andre, vil kunne gi opplevelse av utenforskap. Utenforskap vil kunne få dramatiske konsekvenser dersom ingen aktivt jobber for å rehabilitere eller etablere relasjonene til fellesskapet. Det kan handle om å kjenne seg mindreverdig eller krenket. Om ingen aktivt går inn vil det innebære at «jobben» overlates til den enkelte selv. Det vil ikke alltid bli like vellykket. Mange av de som opplever å være utenfor, vil forsøke å gjenvinne selvrespekten. For noen kan det bety å finne et sted hvor de kan høre hjemme, et nytt felleskap hvor de kan oppleve sosial tilhørighet og støtte. For noen kan det innebære å søke seg til et politisk ungdomsparti. For andre kan det innebære en søken mot mer ekstreme grupperinger.
Dersom man også har med seg negative opplevelsen som ekskludering eller krenkelser som følge av mobbing eller trakassering, så kan det gjøre den enkelte mer sårbar og mottagelig for grupperinger og budskap som har et mer eller mindre tydelig konspirasjonspreget «oss og / eller dem» narrativ. Utgangspunktet kan være en opplevelse av at «Ingen vil ha noe å gjøre med sånne som meg fordi vi (familien) er rare og har dårlig økonomi» eller» De vil ikke ha sånne som oss her! Mørke elever får dårlige karakterer slik at de ikke skal få god utdanning eller jobb. Slik at de drar tilbake der de kom fra!». Slik tenkning kan gi motivasjon til både å isolere seg og å søke etter rettferdighet og oppreisning for det en opplever å stå i. Det kan også gi næring til et ønske om hevn. Google kan være et godt sted å starte for å finne likesinnede og få hjelp til å forstå det en opplever. Dypest sett, og de kan ikke klandres, så handler det om å ivareta selvrespekt og å beskytte seg selv mot farer og trusler.
Kriser kan skape grobunn for konspirasjonstenkning og i ytterste konsekvens gi en legitimering av voldelige handlinger. Det er kanskje ikke helt uforståelig at noen kan tenke at pandemien er funnet på, eller kan finne på å spørre en journalist hva pakistanere egentlig gjør her i Norge.
Forebygging
Å forebygge uheldige konsekvenser av utenforskap må starte tidlig. Det er mer utfordrende og ressurskrevende å iverksette tiltak når ekstreme holdninger eller verdier har fått festet seg. De beste arenaer for slik innsats er de arenaer barn allerede er på. Barnehage, skole og fritid. Hovedfokuset på de ulike arenaer må være ivaretakelse av den enkelte og fellesskapet med en erkjennelse av at barnets sosiale og emosjonelle utvikling og læring må ha rom, plass og oppmerksomhet. Det å tenke at disse prosessene går av seg selv og at barn og unge både lærer å regulere sin adferd og utvikler sine sosiale ferdigheter i naturlig samspill uberørt av voksne, vil i de fleste tilfeller være en alvorlig forsømmelse. Det at vi selv som barn ikke opplevde voksnes involvering betyr ikke at det bør være standarden. Heldigvis har også skolemyndighetene satt slikt arbeid på dagsorden i skolen. Les mer i overordnet del i læreplanen.
Utenforskap har forårsaket mye elendighet opp gjennom historien.
Slik jobber MITT VALG med sosial og emosjonell læring i skolen
Foreldre og foresatte
Foreldre og foresatte står i en særstilling. Som oftest er det foreldre og foresatte som vet hvordan barnet eller den unge har det, kjenner til deres sterke sider, men også deres svakheter. Som foreldre og foresatte er det lettere å oppdage endringer hos barnet. Det er ikke uvanlig at slike endringer gjør at man blir bekymret. Endringer kan være alt fra utseende til måte å være på som for eksempel at barnet eller ungdommen er mer lei seg, holder seg mye for seg selv gjerne kombinert med økt nettbruk eller blir mer og oftere sint enn vanlig. Foruten å være støttende vil det også være av stor betydning at man involverer seg med den kjennskapen en har til sitt barn både i barnehage, skole og på fritidsarenaen. Både barnehage, skole og fritidsarena må være lydhøre for de bekymringer foreldre og foresatte har i forhold til sine barn. Man skal slippe å bli møtt med et «det er ikke noe å bry seg om» eller «at det er vanlig for barn i den alderen». Som profesjonell har man, når det handler om barn og unges velvære og tilfredshet, enten en lovpålagt forpliktelse eller moralsk plikt til å undersøke ethvert forhold som kan være forbundet med noe som skjer i barnehagen, på skolen eller på fritidsarenaen. Et samarbeid bør avklare hva som er riktig innsats dersom det kommer til iverksettelse av tiltak.
