Det er viktig å lytte

Stiller du de riktige spørsmålene? 

God kommunikasjon krever både konsentrasjon og en viss innsats fra begge parter. For å få de gode svarene, må vi stille de riktige spørsmålene. 

To slags spørsmål

Gode spørsmål er den aller beste formen for kommunikasjon. Litt forenklet kan vi si at det er to slag: De som egentlig er ganske lette å svare på, og de som er vanskelige. 

De lette spørsmålene er de som handler om noe veldig konkret. Slik som: 

• Når kommer du hjem i dag?
• Hvor var du i går kveld?
• Hvilke planer har du for denne helgen?
• Har du gjort leksene dine?

Selv om disse spørsmålene er enkle og greie, skal du være klar over at barnet ditt kan oppleve dem som litt truende for sin følelse av å være uavhengig og selvstendig. Derfor må du være forberedt på noen små problemer med å få de svarene som du forventer og er tilfreds med.

De vanskelige spørsmålene 

Det er langt mer utfordrende når du spør barnet ditt om følelser, sinnsstemninger og oppfatninger. Spørsmål som gjerne begynner med et ”Hvordan” eller et ”Hvorfor”. For eksempel: 

• Hvorfor gjorde du dette? 
• Hvordan føler du deg i dag?
• Hvorfor vil du gå på den festen? 

Det er ikke lett for noen å svare på slikt, og aller minst for en tenåring. Mulighetene er store for at du ikke får noe svar i det hele tatt, eller kanskje bare en skuldertrekning.

Les om våre programmer: Barnehagen | Skolen | Idretten | Kroppen min og jeg  

En bedre måte 

Hvis det virkelig er viktig for deg å få et svar, kan det være lurt å vente med de vanskelige spørsmålene til et stykke ut i samtalen. Begynn heller med noe litt enklere og mer ”ufarlig". 

Hvordan gjør du dette i praksis? La oss komme med et eksempel: Rektor ringer og forteller at sønnen din har slåss på skolen. Når han kommer hjem, sender du ham direkte på rommet. Deretter går du inn og skjeller og smeller om hvor skuffet og bekymret du er. ”Hvorfor gjorde du dette!” 

Kjenner du deg igjen? 

Slagsmål er en alvorlig sak, så det er viktig at du gjør noe. Men slike saker har ofte mange sider. Hvis du i stedet starter samtalen med ”Hva skjedde egentlig?” gir du sønnen din anledning til å legge frem sin versjon av historien.

Vær rettferdig 

Det er ikke sikkert at du endrer oppfatning etter å ha hørt på ham, men det kan hende at du ser saken i et litt annet lys. Uansett har du sikkert fått mer korrekt informasjon. I tillegg har du gitt sønnen din det vi ser på som en grunnleggende rettighet, nemlig retten til å bli hørt. Dette vil føre til en god løsning for begge parter. 

Den gode oppmerksomheten 

Selv når du i utgangspunktet er opprørt og sint, er det viktig at du klarer å snakke rolig og saklig om tingene. Start med spørsmål som gjør det mulig for barnet ditt å svare, og ikke gå rett på det som oppleves mest vanskelig og utfordrende. 

Når barnet gir deg svar, skal du være helt tilstede i situasjonen og lytte oppmerksomt til det barnet sier. Det må du for å kunne stille de gode spørsmålene videre i samtalen. 

Vi trenger alle litt oppmerksomhet av og til. Det gjelder ikke minst barn og unge. Når du virkelig lytter, gir du barnet ditt oppmerksomhet på en god måte som kan gjøre dagene litt bedre for dere begge.