Å ikke ha det bra

De fleste av oss har en erfaring med å ikke ha taklet barna våre på en god måte. Det kan være at man har blitt sint over noe man vanligvis ikke pleier å bli sint over. At de for eksempel ikke har ryddet etter seg. Ellet at vi opplever det som mas når de spør om det samme gjentatte ganger, til tross for at vi har svart.

Vanligvis ville vi kanskje ikke blitt sinte og vanligvis ville vi kanskje ikke opplevd spørsmålene som mas.

De gangene vi ikke har det bra, fordi det er mye press og stress på jobben, utfordringer i ekteskapet eller bare en generell mistrivsel, så er det ganske vanlig at det også påvirker måten vi er på overfor barna våre på. En kan si at et problem eller en utfordring som i utgangspunktet den voksne strir med, også påvirker barna. Så den tidsfristen vi sliter med å overholde på jobben kan også merkes av de rundt oss.

Les også: Ny forskning bekrefter at MITT VALG virker!

Hva som kan være en belastning eller et problem vil variere fra forelder til forelder. Det vil helt klart være et problem å miste jobben, å ha skadet seg og å være innlagt til behandling på sykehus. Hele familien, barn iberegnet, vil også oppleve belastninger som følge av situasjonen. Kanskje det er en ny situasjon som ikke har vart så lenge? Kanskje er det en situasjon som har vart lenge?

Det er ikke uvanlig at barn merker eller «senser» endringer i familien selv om det ikke blir sagt noe om det. De kan merke at stemningen er annerledes. Foreldrene kanskje oppfører seg annerledes, er mindre glad og mer lei seg. Det kan i noen tilfeller være at foreldrene ikke gjør alt det de vanligvis pleier å gjøre av husarbeid.  Barn tilpasser seg ofte slike endringer. Derfor kan det se ut til at de ikke merker noe.  Barn er ofte «flinke» til å ikke spørre eller mase på oss foreldre når vi har nok med oss selv. Det kan være at de har erfart at det å spørre gjør stemningen ytterligere vanskelig. I stedet for å etterspørre middag går de kanskje og ordner noe selv.

Barnets perspektiv

Barn ser hvordan vi er, og de erfarer måten vi reagerer på. De oppleve at vi er annerledes enn det vi vanligvis er eller at vi reagerer ulikt på de samme tingene. De vet ikke alltid at grunnen til at vi ligger så mye på sofaen eller ikke orker at de kravler rundt oss, eller blir sinte når de spør oss om noe gjentatte ganger, handler om den voksne og ikke dem, barna. Barnet ser ikke det som kan ligge «bak» foreldrenes reaksjon og som kan påvirke at den blir annerledes enn vanlig, de opplever bare reaksjonen. Når barn erfarer foreldrenes reaksjon, for eksempel sinne, så vil de tenke at de har gjort noe feil og kanskje også tenke at det er deres skyld at den voksne ikke har det bra. Hen gråter jo? Det kan jo tenkes at de har en erfaring med at vi noen ganger blir sinte når de har gjort noe galt?

Les også: Snakker du med barn om det vonde og vanskelige som skjer i verden?

Å beskytte barn

Den beste måte å beskytte barn på er å snakke med dem om det som har skjedd eller det en står i. Barn trenger ikke å få forklart alt, men de trenger å få en forklaring på det de har sett og det de har opplevd. Det vil kunne hjelpe dem til å forstå at det ikke er deres skyld. At en ikke burde blitt så sint som en ble, kan også være til god hjelp for et barn.  Barn trenger å få høre at de ikke er skyld i at du er lei deg eller at du lett blir sint for tiden, men at det handler om deg, og kanskje tidspresset på jobben, eller det at en må finne seg en ny jobb.

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan har barnet ditt reagert når du har en dårlig dag, eller når du har hatt utfordringer over tid? Hvis du har snakket med barnet ditt om det – hvordan var reaksjonen? Hvis du ikke har snakket med barnet ditt – hva tror du reaksjonen kan bli hvis du gjør det?
  • Hvordan tror du ditt barn vil kunne reagere i barnehagen eller på skolen hvis/når du har det vanskelig?
  • Hvor kan du få hjelp hvis du merker at du og/eller barnet trenger hjelp?  

Nyttige linker: