For Lions
Som foreldre ønsker vi selvfølgelig at barna våre skal ta gode og positive beslutninger som kan hjelpe dem å utvikle sine muligheter på en best mulig måte.Derfor er det viktig at barn og unge lærer seg å tenke kritisk, og at de er oppmerksomme på mulige konsekvenser av de valgene de gjør. Denne avveiningen av positive og negative konsekvenser står vi alle overfor – til stadighet.
Hva bestemmer valgene?
Det kan være interessant å spørre hvorfor vi velger som vi gjør. Dette kan det være mange grunner til. Kanskje velger vi fordi:
- Det er tradisjon
- Alle andre gjør det
- Jeg lykkes med noe, og det vil jeg gjenta
- Det innebærer en utfordring
- Noe er spennende
- Vi kan være påvirket av reklame og media
- Vi er påvirket gjennom oppdragelse
- Vi er lært opp til noe
- Forventninger
Barn og unge må få muligheten til å øve seg i å ta avgjørelser, i å vurdere fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer. Da først kan de ta ansvar for sine egne valg. Hvis foreldrene stadig overstyrer barna og tar alle avgjørelser for dem, kanskje av frykt for at de skal gjøre valg foreldrene ikke er enige i, kan barna bli uselvstendige og passive når det gjelder å ta beslutninger.
Kunnskap, holdning og handling
Valg fører ofte til handling: Vi gjør noe eller vi sier noe. Men det ikke å gjøre noe eller ikke å si noe er også en slags handling. Uansett handler vi på bakgrunn av noe.
Men ofte er det uoverensstemmelser mellom de kunnskapene og holdningene vi har og de handlingene vi fortar oss. Ta for eksempel voksne menneskers forhold til trafikkreglene, eller til røyking. Den kunnskapen vi har på disse områdene, henger ofte ikke sammen med de handlingene vi utfører.
Vi handler ofte mot bedre vitende, og gjør ikke alltid det som vi selv vurderer som ”riktig”. Derfor er det viktig at vi med barna våre hele tiden arbeider på flere plan, på en måte som får oss til å endre holdninger, med tanke på sunne og gode handlinger.
Les om våre programmer: Barnehagen | Skolen | Idretten | Kroppen min og jeg
Still spørsmål
Det å ta valg er aldri helt verdinøytralt. Kanskje er det verken mulig eller ønskelig. Når vi som er voksne stiller gode spørsmål til barna, kan vi hjelpe dem til å tenke etter når de skal ta et valg. Vi kan for eksempel spørre:
- Hva er du mest fornøyd med?
- Hva kan resultatet bli av det du valgte?
- Hvilke ulemper ser du?
- Hvem har påvirket deg?
- Har du valgt dette frivillig?
- Hvorfor er dette viktig for deg?
Når vi stiller slike spørsmål hjelper vi dem til å sortere blant forskjellige muligheter. Det kan hjelpe dem til å prioritere og velge den beste løsningen.
Hva er et godt valg?
Alle valg er personlige, det som er riktig for en kan være feil for en annen. Så når valget er tatt – hvordan kan vi kjenne igjen at det er en god og veloverveid beslutning, som den enkelte vil bli fornøyd med fremover?
En ting er at ”magefølelsen” veldig ofte forteller oss umiddelbart om vi egentlig er tilfreds med det valget vi har tatt, og den følelsen skal vi lytte til. Men vi kan også vurdere noen konkrete kjennetegn, som for eksempel:
- Vi er tilfredse og stolte etter å ha foretatt valg.
- Dette gir oss en positiv følelse.
- Vi er villige til å vise andre hva vi mener, verdsetter, prioriterer. Et viktig kjennetegn på et veloverveid valg kan være at vi senere faktisk handler i overensstemmelse med de valg vi har tatt. Dette handlingsmønsteret blir stabilt og gjentas, med mindre vi senere blir overbevist om noe annet.
- Valget har vært frivillig. Det som andre tvinger på oss vil vi som regel ikke akseptere i det lange løp.
- Vi velger blant flere alternativer. Er det bare én mulighet har vi ikke noe egentlig valg. For eksempel er å spise ikke noe aktivt verdivalg, men hvordan og hva vi spiser er noe annet.
- Vi velger med tanke på konsekvensene av valget. Bare ved å undersøke de alternative virkningene av de mange mulige alternativene som er åpne for oss, kan vi velge rasjonelt.
Slike kontrollspørsmål kan være nyttige som trening i å vurdere de valgene som tas, og de som allerede er tatt.
