For Lions
Ikke alle overgrep etterlater seg blåmerker. Det er ikke bare spark og slag som gjør vondt . "Du skulle aldri vært født". "Du var en ulykke, en sprukket kondom." "Det er din feil at jeg ikke har kjæreste." Ord kan føles enda verre enn en knyttneve, spesielt hvis man er barn og de kommer fra foreldrene dine eller noen du ser opp til. Alle forstår at ord kan gjøre vondt, men visste du at skadeeffekten er enda høyere enn ved fysisk vold?
Større risiko for angst og depresjon som voksne
Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) påpeker at overgrep og vold man opplever som barn øker risikoen for at man utvikler psykiske lidelser som voksen:
– De som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i barndommen, har større risiko for å få angst og depresjoner som voksne, kommenterer Thoresen til Aftenposten.
Les også: Barn bruker lang tid på å forstå ironi
Hun forklarer at hva slags vold man utsettes for er av betydning, og understreker at fysisk vold slett ikke er i noen særstilling hva skadeomfang angår. Tvert imot viser undersøkelsen deres at omsorgssvikt og psykisk vold gir størst utslag og høyere nivå av depresjon blant de rammede barna som voksne.
Thoresen påpeker at fysisk vold vies langt mer plass i media, ofte gjennom de veldig alvorlige overgrepstilfellene, mens psykisk vold ikke er like fremtredende. Samtidig er denne usynlig volden, der barn blir gjort narr av, latterliggjort eller ydmyket, mer omfattende i hyppighet og utstrekning. NKVTS-undersøkelsen viser at 15 prosent av de deltagende jentene, og 11 prosent av guttene, hadde opplevd psykisk vold. For fysisk omsorgssvikt, altså at barna ikke ble beskyttet eller passet på, var tilsvarende tall henholdsvis 6 og 5 prosent.
Barnevernet griper sjeldnere inn
Som en naturlig konsekvens av at fysisk mishandling er lettere å oppdage, griper barnevernet sjeldnere inn i saker der volden er av psykisk karakter. Seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram, Thale Skybak, mener dette viser viktigheten av å ha fokus på alle former for vold og omsorgssvikt. Til Aftenposten sier hun:
– Den psykologiske volden er kanskje ikke så lett å se, men det betyr ikke at det ikke er viktig å fange den opp. […] Særlig skolehelsetjenesten og helsetjenesten har en viktig rolle i å spørre barn om hvordan de faktisk har det, og ikke bare se etter blåmerker.
Anbefalt film: Kortfilmen Pappa illustrerer veldig godt hva psykisk vold er og innebærer. Filmen er regissert av Kine Lepsøe og kan sees hos Aftenposten .
Statistikken fra NKVTS viser ytterligere at personer som har blitt utsatt for vold i barndommen har mellom to til fem ganger større sannsynlighet for å bli utsatt for vold også som voksne. Størst fare er forbundet med personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, der hele 20 prosent opplever voldtekt i voksenlivet. Tallene viser behovet for å avdekke vold mot barn så tidlig som mulig, både når det gjelder den fysiske og den psykiske mishandlingen.
Hva gjør jeg hvis jeg blir vitne til psykisk vold?
Daglig leder i MITT VALG, Annica Øygard, påpeker at man aldri bør spille med dersom man blir vitne til psykiske overgrep:
– Det verste man kan gjøre er å le med, eller bare snu på hodet og late som ingenting. Det er lett å bli overrumplet før man rekker å reagere, og først i etterkant tenke at man burde ha sagt eller gjort noe.
For å forberede seg på slike situasjoner, slik at instinktet blir å ta grep fremfor å ignorere hendelsen, er det lurt å etablere noen mentale knagger knyttet til psykisk vold.
Tenk over:
- Hvilke konsekvenser får det for barnet hvis jeg sier fra?
- Hvilke konsekvenser får det hvis jeg ikke gjør det?
- Hvilke konsekvenser får det for meg?
- Hvis jeg ikke tør å si fra der og da, hva kan jeg gjøre i etterkant?
