For Lions
Det kan ofte være relatert til grensesetting, eller uoppfylte forventning, som gjør at en liten følelse kan eskalere til store reaksjoner. At det er nok skjermtid, og du er på vei til å skru av TV´en, eller at det ikke passer å ha på seg favorittskoene når det regner ute. Mange av oss som enten har barn, eller jobber med barn, kan relatere til slike situasjoner og føle oss rådløse når de oppstår. Logikk og rasjonalitet er vanskelig å nå frem med, og følelser som sinne og tristhet kan ta overhånd i situasjonen. Hva gjør vi da?
Bruk tid
Tidsaspektet i en situasjon er selvfølgelig avgjørende for hvordan vi håndterer den, men i denne artikkelen går vi ut ifra kunnskap som gjør at vi forstår mer av det som faktisk skjer i situasjonen fra et fysiologisk og utviklingsteoretisk perspektiv. Dette kan føre til at du håndterer det annerledes uavhengig av tid, eller faktisk tar deg bedre tid for å imøtekomme barnets behov i en slik situasjon.
Ikke begynn med å rasjonalisere
Som et naturlig utgangspunkt prøver vi ofte å forhandle oss gjennom situasjonen. For oss som voksne kan det virke logisk at vi for eksempel selvfølgelig skal ta på vanntette sko når det regner ute. Når barnet gråter og/eller utagerer med sinne, prøver vi derfor gjerne å forklare og komme med argumenter som skal føre til at de forstår at vi handler hensiktsmessig. Grunnen til at vi forsøker å formidle hvorfor vi tenker slik vi gjør kan også komme av vårt eget behov for å bli forstått, og skape en felles meningsdannelse. I de fleste tilfeller hvor reaksjonene til barnet er sterke, går dessverre ikke dette. Nedenfor får du vite hvorfor.
Dette skjer i kroppen
Når vi som mennesker går gjennom sterke følelser, uavhengig av om de er rasjonelle eller ikke, oppleves de som reelle og altoppslukende. Frontallappende i hjernen (prefrontal cortex) som gir oss muligheten til å rasjonalisere og forhandle, er mindre aktive under et følelsesutbrudd. Vårt emosjonelle nettverket (amygdala, hippocampus, orbitofrontal cortex) står da i kroppens fokus, som i praksis betyr at vi er mindre kapable til å håndtere en samtale og komme til en forståelse, før den «emosjonelle brannen» er slukket. Men hvordan slukker vi den?
Slik jobber MITT VALG med følelser i skolen
Møt følelsene
Oppskriften finner vi i mange av de teoretiske modellene inkludert «Trygghetssirkelen» (Circle of Security) – som er en tilknytningsmodell som lærer deg å se barnet innenfra og forstå barnets signaler bedre. Når et barn (eller en voksen) er i sterke følelser, er det viktig å anerkjenne deres perspektiv. Det betyr ikke at deres perspektiv er objektivt, eller nødvendigvis sann, men den oppleves sann for dem i øyeblikket. Vi anerkjenner ikke ved å forklare argumenter som motstrider det de føler. Vi anerkjenner ved å akseptere at de føler det slik de gjør. La oss ta en titt på et eksempel på hvordan vi kan virke anerkjennende:
Leon har brukt opp skjermtiden sin og mor forklarer at hun om ti minutter kommer til å slå av tv´en. Leon forstår dette og har fra før gjort en avtale med mor. Når hun omsider skal skru av skjermen blir Leon sint og begynner å gråte. Mor kan i dette tilfellet begynne å anerkjenne hans følelser; «Uff, jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Jeg ser at du hadde lyst til å se på mer tv. Ja, jeg forstår og ser at du er lei deg.». Slik følger hun barnets emosjonelle reaksjon, istedenfor å motstride seg det. Slik vil følelsene til barnet bli lyttet til og gradvis bli mindre, til det ikke lenger brenner, og hun har så mulighet til å forhandle når frontallappene er mer aktive igjen.
NB: Å følge barnets reaksjon betyr ikke å være grenseløs og akseptere destruktiv adferd.
Her kan du se en fin forklaringsvideo fra RVTSVest med Dag Nordanger som forklarer den tredelte hjernen og følelsesregulering på en enkel måte.
