Gaming: Det handler om å involvere seg

Vi i MITT VALG har skrevet om temaet dataspill og gaming flere ganger tidligere. At vi velger på gjøre det atter en gang, har å gjøre med at dette temaet opptar veldig mange foreldre og unge. Konflikter i de tusen hjem har ofte gaming som et underliggende tema.

Mange foreldre har en oppfatning om spilling som noe unødvendig tull, eller noe som barn og unge gjør fordi de ikke har noe annet å gjøre. At de ikke klarer å ta initiativ til andre aktiviteter, gjerne i kombinasjon med at de ikke klarer å løsrive seg fra spillet, er en annen forklaring. På samme måte er ofte inngangen til dialogen med barnet eller ungdommen om spillingen i utgangspunktet negativ. Noen ganger er den dessuten ispedd en bekymring om avhengighet. 

Les også: Blir barn og unge usosiale av dataspill?    

Dataspill som en positiv arena 

Gaming kan ofte bli et problematisk område som det krangles og kjeftes om. Er det mulig å tilnærme seg det annerledes? Til tross for alt det negative en har hørt om, så kan det være positive sider ved det å game som gjør at det å game er utviklende for den som spiller. Barn og unge trenger anerkjennelse og bekreftelse. De fleste får det i rikt monn, noen også i forhold til spillinteressen sin. Andre kan kjenne på dårlig samvittighet og foreldrenes bekymring. De merker at foreldrene egentlig ønsker at de gjør noe annet, som fotball, håndball eller friidrett. Hva så med de positive sidene ved det å spille? Vel, mange vil hevde at gaming også er en sosial arena, som krever ferdigheter som samarbeid, lojalitet og samspill om å løse komplekse oppgaver.

Man må involvere seg i gamingen 

På lik linje med en god roman, film eller et musikkstykke, kan spilling oppleves som intenst og oppslukende. Vi har kanskje en erfaring med film, kanskje brettspill, men ikke gaming og dataspill. For å forstå trenger en å vite litt om hva det går ut på. Hva vil det egentlig si å game? Å ha litt erfaring selv med det å bli oppslukt av noe kan være en fordel, for eksempel en håndballkamp eller en reality-serie.

Les om våre programmer: Barnehagen | Skolen | Idretten | Kroppen min og jeg  

Med utgangspunkt i en mer positiv vinkling og en bevissthet rundt egne erfaringer, blir det lettere å få til en god dialog om spillingen. Mange foreldre har gode opplevelser med å gå i dialog om hva spillet handler om, hvor lang en omgang er, hva det vil si å vinne og hvilke figurer eller karakterer som er med i spillet. «Og de deler villig vekk», er mange foreldres erfaring. Andre sier at «det ikke finnes noen annen vei enn å prøve selv»! 

Enten det er snakk om gaming eller tradisjonelle aktiviteter som håndball og fotball, gjør den erfaringen en selv har med aktiviteten det både lettere og mer naturlig å forholde seg til barna eller ungdommene når de driver med det samme. Man får noe felles. Man forstår spenningen før en match irritasjonen og frustrasjonen over ikke å ha prestert som en burde eller ønsket, og det å mislykkes. Man plasseres med andre ord i en unik posisjon til å gi både støtte og trøst, eller sagt på en annen måte; bekreftelse og anerkjennelse.

Avtaler i fredstid 

Det er de voksnes ansvar å regulere og sette grenser. Spilling er ikke noe unntak, men når man vet noe om aktiviteten kan dette være med på at en setter grenser annerledes. Det å kutte strømmen eller slå av nettverket er kanskje ikke den beste måten å regulere på. Det som ser ut som den eneste og beste løsningen i en oppskaket situasjon med krangel og ferdiglaget middag, kan se annerledes ut dersom en vet noe om den aktiviteten barnet holder på med. Og middager kan varmes opp. Vet man hvor lang tid en omgang er? Vet en hvilken straff spilleren får dersom en bare avslutter spillet? Vet en hva spilleren kan miste av poeng og hva det betyr i praksis dersom nettet kuttes? 

Les også: Hvordan sette grenser uten å bryte tillit? Å gjøre avtaler i fredstid er en god leveregel. Når to parter står i en tilspisset situasjon og adrenalinet bruser, vil det alltid være vanskelig å få til en avtale som er til å leve med for begge. I slike sammenhenger er man dårlig på å se noe fra en annens ståsted enn sitt eget. I fredstid er man mottakelig for synspunkter som går mot ens egne, og man er mer fokusert på finne en god løsning og kompromisser for begge. 

Refleksjonsspørsmål: 

  • Kan du bruke de positive sidene ved gaming i din dialog med ditt barn eller ungdom? 
  • Når tenker du det er best å snakke med barnet eller ungdommen din? 
  • Finnes det et e-sport lag i ditt distrikt?