
Følelsene våre er ikke mindre enn livsviktige. Vi ville neppe overlevd lenge uten dem. Dessuten ville livene våre vært helt annerledes uten dem. Et liv uten følelser er vanskelig å forestille seg. Vi kunne av og til kanskje ønsket oss at de ikke var der hele tiden, men selv det er vanskelig å tenke seg. I tillegg til å sørge for at vi unngår farer, fargelegger de opplevelser og forsterker minner. Konsertopplevelsen og minnene om den er følelser bare i ulik tid.
Å være i barn og unges følelser
Ansiktsuttrykkene, stemmebruk eller kroppsholdning er ofte kjennetegn som gjør at vi med ganske stor sikkerhet kan fastslå hvordan det står til hos de rundt oss. Slik er det også i forhold til barn og unge. De har ofte sine egne måter å uttrykke seg på som gjør at foreldre lett kan forstå hvordan det står til med dem. Det beste bildet vi kanskje kan ha av en annens følelser er hens kropp.
Å forholde seg til barn og unges følelser som foreldre kan til tider by på utfordringer. Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal møte dem. På en måte er foreldre i sine barn og unges følelsesuttrykk hele tiden, også de vi selv ikke har forårsaket. Foreldre blir den naturlige «landingsplassen» for barn og unges følelser. Vil ikke i barnehagen, kameratproblemer, lei av skolen, trakassering, mobbing og kjæreste problemer. Barnas alder vil være avgjørende både for hva de kan oppleve og hvordan de uttrykker seg. Men uansett så vil følelsene være like reelle og noe som ikke kan overses. Skal vi trøste? Skal vi utfordre? Skal vi realitets orientere og forklare sammenhenger? Skal vi øse av vår egen erfaring? Eller skal vi rett og slett overse og la det gå seg til av seg selv?
Bekreftelse
Det kan være at vi skal gjøre alt, men vi skal aldri overse! Barn og unges følelser er aldri feil. Følelser hos barn og unge skal aldri feies vekk med et "så ille var det vel ikke", " det går snart over", eller "det kunne vært verre". Det er alltid lurt å starte med en bekreftelse eller anerkjennelse. Barn og unge trenger at vi bekrefter følelsene deres slik at de forstår at følelsen gir mening. Samtidig viser en at det er greit å ha det slik. En måte å gjøre en slik bekreftelser på kan være feks " Det er ikke noe rart at du blir sint når Petter dytter deg ut av køen! Da vil jo de andre i køen synes at du skal starte bakerst!" eller " Ikke noe rart at du er nervøs for oppgaveskrivingen på skolen i morgen. Det er jo umulig å vite hva de vil du skal skrive om!". En påfølgende dialog vil i mange tilfeller også gjøre det mulig å hjelpe og støtte, trøste og utfordre, men bekreftelsen kommer først.
Slik bekreftelse kalles også for valididering. Her er en link til en svært leseverdig artikkel om emnet, med mye gode eksempler. https://psykologisk.no/2019/09/hvordan-moter-vi-vanskelige-folelser-hos-barn-pa-en-klok-mate/
Snakk med følelser
I dag, på følelsenes dag, vil vi i MITT VALG komme med en oppfordring til alle som er sammen med barn og unge, hjemme eller på jobb. I tillegg til å snakke om både hva vi tenker, tror og mener må vi også snakke om hva vi føler. Det er viktig å gi tydelige signaler på at følelser er noe vi både tilkjennegir og snakker om. Da blir det også enklere i vår dialog med barn og unge å spørre etter følelsene. Hva følte du er et like legitimt spørsmål som hva tenkte du!
Refleksjonsspørsmål:
- Husk tilbake til en gang du var spesielt god på å formidle noe om egne følelser?
- Hvordan kan du bruke det i din dialog med barn?