Bruker du skjermen som barnepasser?

Nødvendig kunnskap

Vi hyller alle lærere, barnehagearbeidere og foreldre som nå omstiller seg til en digital hverdag! Jobben har for de fleste blitt nettbasert, på lik linje med skolenes undervisningsøkter og barnehagenes samlingsstunder. Opprettholdelse av kontakt med venner og familie vil for en tid være ved bruk av sosiale medier og videosamtaler. Det er også forståelig at det for mange også vil være behagelig å ha det litt rolig hjemme mens barna ser på noe som underholder, eller «gamer» med vennene sine. Skjermen har mer enn noen gang blitt en nødvendig del av vår hverdag, og det er nå viktig å se på hvordan dette påvirker oss og de vi er ansvarlige for.

Vi anbefaler at alle foresatte leser presentert forskning vedrørende de psykiske og fysiske virkningene som overdreven skjermbruk medfører. Dette for å kunne ta bevisste valg.

MITT VALG kurser både skoler, barnehager og foreldre i bevisstgjøring gjeldende digital dømmekraft. Vi hjelper med å gi kunnskap og suksesskriter som skal til for å skape gode samtaler og refleksjon rundt emnet. Ved å hjelpe barn til å øke bevissthet og kompetanse kan de ta gode valg i livet sitt og få bedre livskvalitet. Dette kan du også gjøre!

Les mer MITT VALG sine kurs her 

Blått lys

Har du lagt merke til at det på både mobil og laptop finnes en funksjon som gjør at blålyset i skjermen reduseres og fremkaller mer oransje toner? Dette er som oftest koblet til og tilgjengeliggjort på kveldstid med en god grunn. Forskere i Trondheim gjennomførte en undersøkelse for å måle virkningen av blått og oransje lys på døgnrytme og psykisk helse. Undersøkelsen så nærmere på kroppens egen evne til å utskille melatonin ved innføring av oransje lys på en psykiatrisk avdeling. Resultatene viste til mer stabile døgnrytmer, hvile og nedgang i angst hos pasientene.

-En bedring av søvn- og døgnrytmemønster kan gi kortere behandling av pasienter med maniske lidelser, sier forsker Håvard Kallestad ved NTNU i et intervju med NRK.

Melatonin er kroppens sterkeste antioksidant og kan ofte stimuleres når vi har fast døgnrytme, og basert på hvor mye hvile vi får, hvor mye aktivitet vi er i og lysforholdene. Både norsk og internasjonal forskning viser til at hormonet er med på å påvirke vår emosjonalitet og spesifikt følelsen av glede. Stoffet produseres hovedsakelig på kvelden og er en viktig komponent i kroppens psykiske helse.

Forskningen viser at blått lys kan påvirke oppstemthet og forbindes med lyset vi ser ute på dagen. Når kvelden kommer, og vi opprettholder det blå lyset med skjermene våre sender det signaler til hjernen som fortsetter aktivering istedenfor å fremkalle hvile. Dette er viktig å ta med i betraktning når vi planlegger vår egen og barnas hverdag.

Behov for anerkjennelse

Ofte kan vi oppleve å være på mobilen og «scrolle» nedover uten å ha hverken mål eller mening. Skjermene kan til tider både virke som en fluktvei fra hverdagen, og gi oss kort vei til underholdning hvis kjedsomheten er på besøk. I et intervju med barnevakten.no forteller IT-gründer og forfatter av boka «Logg av» Thomas Moen, at mobilen er laget for at vi skal ha mest mulig lyst til å bruke den hele tiden, gjennom lyder, farger og design.

– Vi elsker å føle oss viktige og teknologien er et virkemiddel for nettopp det. Vi fyller tiden med sosiale medier og «likes» som kan fylle behovet vårt for anerkjennelse. I tillegg er sosiale medier et vindu slik at vi kan følge med på andre. Et annet moment er at det er enkelt å plukke opp mobilen når man kjeder seg. Før hadde man dødtid når man ventet på bussen eller når man ventet på en venn som skulle dukke opp. Nå erstatter man denne ventetiden med å bruke mobilen i stedet, sier Moen.

I tillegg forteller IT-gründeren at mobilbruken påvirker kroppen vår rent fysisk. Dopamin frigjøres i blodet vårt hver gang man plukker opp telefonen. Dopamin er et hormon i nervesystemet som fremkaller glede. Derfor er det viktig å være bevisst og kunne ta seg selv i når vi er på mobilen uten grunn, og ha med oss de underliggende effektene det har på oss.

En ny studie hvor det er forsket på avhengighet bekrefter dette ytterligere. Basert på forskernes definisjon av at en blir panisk hvis telefonen er borte eller ikke virker – og at man unngår sosiale aktiviteter for å bruke tiden på telefonen i stedet. Barna i undersøkelsen var fra både USA, Europa og Asia og viste til 23% avhengighet på generell basis. Resultatene konkluderte at de avhengige hadde større problemer med depresjon, angst og stress enn andre barn og unge på samme alder.

Hvor mye er barn og unge på skjermen?

I en undersøkelse fra Ungdata fremkommer det at barn og ungdom i Norge gjennomsnittlig er på skjermen hele 3,5 timer hver dag. Undersøkelsen tar ikke i betraktning bruk av digitale løsninger på skolen. I et helhetsperspektiv er det mange timer det er snakk om, og det er derfor viktig å være bevisste på når og hvor vi bruker dem. Skjermene er ofte med oss hvor enn vi går med mobilen i lommen, gjennom laptop, spillkonsoller og på tv.

Når vi gjøre en avtale med barn og unge om skjermbruk, er det nødvendig å inkludere alle plattformer som mobil, gaming, tv og pad. Informasjon om hvordan skolen bruker skjermer i sin undervisning er relevant å ha med i betraktning for å regulere skjermtiden hjemme. Å utvikle en avtale om skjermtid burde gjøres i form av refleksjon og samarbeid, hvor vi sammen hjelper å ansvarliggjøre og hjelpe hverandre med å ta gode valg.

Vær ærlig

Sørg for at du går frem som et godt eksempel. Å forvente at barn og unge skal følge regler som du selv ikke tar hensyn til blir lite realistisk. Synes du det er utfordrende så er det nettopp her dere har mulighet til å reflektere sammen. Her er det viktig å huske at både voksne og barn står ovenfor de samme dilemmaene, og at vi sammen kan finne en løsning.

Ta gjerne kontakt med oss på MITT VALG for ytterligere informasjon og suksesskriterier som kan igangsette dialog og en god samtale med barn og ungdom.