Barn bruker lang tid på å forstå ironi

Ungdommer bruker ofte ironi og sarkasme når de uttrykker seg. Kanskje i overkant ofte vil mange hevde, men når sant skal sies er også voksne glad i ytringer som har en annen betydning enn ordene i seg selv tilsier. Mange mener at det er en fin måte å krydre språket på, men man bør være oppmerksom på hvem man snakker til og med. 

Ironi og sarkasme er nemlig krevende å forstå for barn, og det tar lang tid før de yngste lærer å skille humor fra alvor. 

Ironi og sarkasme tar lang tid å lære seg 

Du har kanskje opplevd det selv. I et forsøk på å være morsom sier du noe til et barn på en ironisk måte. Barnet tolker budskapet bokstavelig, og du må følge opp med en ”neida, jeg bare tulla”. Barnet ser ikke humoren, og forstår ikke behovet for å si noe annet enn det du egentlig mente. Sagt med andre ord, barnet forstår ikke ironi og sarkasme ennå.

Vanskelig å unngå 

Ironi og sarkasme er såpass integrert i dagligspråket at det kan være vanskelig å utelate det. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at budskapet eller humoren din veldig fort kan feiltolkes: 

– Du har sikkert hørt det, eller kanskje plumpet ut med det selv, kommenterer Annica Øygard, daglig leder av MITT VALG. – Voksne gjør seg morsomme på barnas vegne med uttalelser som "Du vet, han har sin fars ører, så han hører ikke så godt". Alle ler, kanskje også barnet, men smilet når ikke frem til øynene. 

Det er ofte snakk om små ironiske bemerkninger, som ikke er vondt ment i utgangspunktet. At misforståelser oppstår nå og da er naturligvis ingen krise, men det er likevel lurt å gjøre seg opp noen tanker om hvordan man prater med egne og andres barn.

Les om våre programmer: Barnehagen | Skolen | Idretten | Kroppen min og jeg  

Tenk over: 

• Hvordan blir tingene jeg sier oppfattet hvis det tolkes bokstavelig? 
• Er det hensiktsmessig å tulle og overdrive så mye som jeg gjør? 
• Kan jeg forklare ting på en annen måte, som er bedre tilpasset barnas nivå? 

Hermetegn gjør ironi enklere å skjønne 

Å skulle skjerme barna for alle former for ironi er naturligvis ikke hensiktsmessig, da man har behov for å lære seg bruken til senere i livet. Nøkkelen ligger derfor i å finne en måte å tydeliggjøre hva som er ironi og ikke. Her trekker nettsiden utdanningsforskning.no frem hermetegn som et godt virkemiddel. Tipset kom fra barna selv: 

– En niåring sa at: "Læreren min er veldig flink til å bruke ironi, for når hun gjør det bruker hun hermetegn. Da skjønner vi at hun ikke mener det hun sier", skriver språkforsker Anne Birgitta Nilsen. 

Nilsen understreker samtidig at sarkasme, som gjerne omtales som negativ ironi, ikke bør introduseres før barna har skikkelig grep om hvordan ironi fungerer konseptuelt. Da unngår man at sarkastiske ytringer fremstår som "slemmere" for barna enn tilsiktet.