Menyinngang

Psykisk vold i barndommen påvirker våre relasjoner som voksne

Kjærlighet forbundet med smerte

jente holder bame foreldre krangler

De som kan gjøre størst skade, er de som står oss nærmest

De som står oss nærmest i oppveksten skaper fundamentet, grunnmuren, for alle fremtidige relasjoner. Når forholdet i barndommen ofte preges av sinne, frykt og manipulasjon, vil det prege alle barnets fremtidige relasjoner. Barn som har blitt utsatt for psykisk vold, kan senere i livet søke til relasjoner med liknende faktorer da dette har vært «normalen». De kan bære negative kjernehistorier om seg selv, som at det er noe som er feil med dem, eller at de ikke er verdt noe.

Usynlige blåmerker

Fysisk mishandling etterlater ofte synlige spor, som gjør denne typen vold lettere å oppdage enn psykisk vold. Derfor griper skolen, barnehagen eller barnevernet sjeldnere inn i saker der volden er av psykisk karakter. Seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram, Thale Skybak, mener dette viser viktigheten av å ha fokus på alle former for vold og omsorgssvikt. Til Aftenposten sier hun:

– Den psykologiske volden er kanskje ikke så lett å se, men det betyr ikke at det ikke er viktig å fange den opp. […] Særlig skolehelsetjenesten og helsetjenesten har en viktig rolle i å spørre barn om hvordan de faktisk har det, og ikke bare se etter blåmerker.

Hva kan være psykisk skadelig for et barn?

I en undersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fremkommer det at 1 av 20 barn og unge blir utsatt for grov vold, og at hele 1 av 5 har opplevd psykisk vold i nær relasjon. I tillegg viser undersøkelsen store mørketall, hvor et fåtall oppsøker hjelp og mange selv ikke forstår at de har vært utsatt for psykisk mishandling. Som et resultat av dette, kan disse negative mønstrene ofte videreføres av de som har opplevd det selv.

Les også: Hvordan kan man hjelpe barn som blir misbrukt?

I mange tilfeller er vi ikke selv bevisste på at det vi som voksne påfører barnet er skadelig, da vi selv har normalisert negativ adferd i egen oppvekst. Her er noen eksempler og potensielle virkninger på hvordan psykisk vold påvirker barn;

  • Latterliggjøring eller småliggjøring. Fortelle at barnet er verdiløst, uønsket eller bruke negative merkelapper. 

Verbal mishandling og mobbing påvirker barnets selvfølelse og kan ofte resultere i selvoppfyllende profetier som hemmer selvutfoldelse og utvikling; «Jeg er jo bare dum så jeg kan ikke dette». Det kan også føre til angst, hvor barnet er redd for å dumme seg ut eller utfolde seg og gjøre feil.

  • «Utfrysning», hvor barnet blir ignorert som straff.

Barn trenger å lære å håndtere følelsene sine ved å ha voksne som står med dem i det de føler. I motsetning til å bli skjøvet bort når de ikke representerer ønsket handlingsmønster eller væremåte. Ved å fryse ut barnet styrker vi frykten for avvisning og lærer at kjærlighet er prestasjonsbasert; «Jeg er kun elskverdig hvis jeg handler riktig».

  • La barnet gjentatte ganger bevitne vold og krangler.

Barn som ofte er vitne til vold og krangler kan assosiere sin indre relasjonsmodell med negativ adferd, og kan overføre dette til sine fremtidige relasjoner. I tillegg kan mange barn forsøke å konstant kompensere for å skape en god stemning, da de går rundt med frykt om at situasjonen kan eskalere. Dette påvirker deres nervesystem negativt ved at det konstant er på vakt (overaktivering), og gir dem et ansvar som barn ikke skal ha.

  • Aggressiv adferd og høylytt kjefting.

Å leve under konstant frykt kan ha etterfølgende effekter som fører til angst, isolasjon og depresjon, og som hos mange utvikles til PTSD (Post traumatisk stress lidelse). Dette innebærer at kroppen ofte kan bli trigget til å gjenoppleve og reagere slik det ville gjort hvis det hadde vært utsatt for fare. Dette kan virke hemmende i personens livskvalitet og utløsende i forhold til å ytterligere igangsette både psykiske og fysiske lidelser.

  • Manipulering. «Hvis du gjør dette for meg så…», «Hvis du ikke gjør dette så elsker du meg ikke…».

Manipulering kan svekke barnets tillit i sosiale relasjoner, både i det nære og generelle. Svekket tillit til barnets verdensbilde kan føre til isolering, hvor sosial interaksjon blir krevende. Dette kan innebære et overanalyserende eller paranoid tankemønster, da mennesker oppfattes som skumle i henhold til potensiell skadelig agenda.

  • Negativ sammenlikning med andre barn.

Dette kan være ødeleggende for barnets selvbilde. Det kan ytterligere oppfordre barnet til å avstå fra å uttrykke seg autentisk for å tilfredsstille omsorgspersonen og de forventninger som hylles frem. Barnet blir mer opptatt av å tilfredsstille andre sine behov enn å ta vare på seg selv.

Barn og unge må vite hva psykisk vold er

Gjennom «MITT VALG – kroppen min og jeg» programmet, lærer barn og unge om psykisk vold. De får lære hvordan og hvem de kan snakke med hvis de blir utsatt for dette. Du kan lese mer om «Kroppen min og jeg» her: https://www.determittvalg.no/kroppen-min-og-jeg/