Menyinngang

Lær barna å ta vare på seg selv

Vi trenger av og til å bryte med det som kan være uheldige mønstre for oss. Slik også med barn. Ofte vil de trenge hjelp fra en voksen.

Det er fort gjort å si «jeg får det ikke til» når en skal beskrive egen prestasjon tilknyttet noe man skal gjøre. Det kan være at vi gruer oss og lurer på om vi vil få det til. Kanskje er det algebra, eller å holde tale. Å fokusere på tvilen og usikkerheten, samt å fremheve at vi er så dårlige på aktiviteten det gjelder, er ikke den beste måten å ta vare på seg selv på. Når vi trenger å mobilisere mest energi, mot eller engasjement, starter vi gjerne i feil ende. Det høres naivt og selvfølgelig ut, men: Er det ikke greit selv om vi ikke får det helt til?

Vi må fortelle barna at «det går bra»

Barn må tåle utrygghet for å utvikle seg. Å gjøre noe man ikke har gjort før krever ikke bare møysommelig planlegging, en må også våge å ta spranget. Tenk på alt man kan gå glipp av hvis en ikke beveger seg utenfor komfortsonen? Kanskje vil man angre på at en aldri prøvde.

En kan glede seg til noe eller grue seg til noe. Vi tenker at noe kan gå bra eller dårlig. To ulike måter å forholde seg til det samme på. To personer, som på skituren har kommet frem til en utforbakke, kan forholde seg ulikt til det som skal skje. Når en gruer seg mobiliseres det noe annet enn når man gleder seg. Både på tanke- og følelsesplan. Det positive eller negative vi drar frem gjør noe med hvordan vi møter det vi står ovenfor, og til syvende og sist det vi gjør. Derfor tar den ene av seg skiene og spaserer ned, mens den andre setter utfor.

Barna må lære seg å håndtere utrygghet og dårlige følelser. Det kommer de sterkere ut av.

Mange våger ikke å gå bort til en gruppe barn som leker i en sandkasse, eller sparker ball i en ballbinge. Som regel fordi de tror de vil bli avvist.

Ingen er skrudd sammen slik at de alltid gleder seg. Det er rett og slett ikke mulig. En time hos tannlegen, eller en oppgave som skal leveres innen neste mandag, innbyr ikke til det. Men alle er heller ikke skrudd sammen slik at de alltid gruer seg?

Noen ganger tenker vi mer negativt enn nødvendig, og av den grunn gruer vi oss mer. Det kan også føre til redsel og ensomhet.

Bekymringer kan ta mye plass for et barn

Mellom følelsen og hendelsen ligger våre tanker om hendelsen. Psykolog Trond Haukedal sier at vi i løpet av et døgn tenker omtrent 60000 tanker. Han sier videre at cirka 85 prosent av disse tankene er bekymringer.

Man kan tenke at man ikke vil lykkes med noe. At ingen skjønner poengene i talen, at man dummer seg ut før en presentasjon eller at man er overbevist om at de som snakker sammen og kaster blikk i ens retning baksnakker, er gode eksempler på slike tanker. Det kan også være så enkelt som at man tenker noe ikke vil gå så bra – enten det er en matteprøve, eller et møte med en venn.

Når vi trenger støtte, oppmuntring, motivasjon og håp er vi ofte selv den som begrenser oss mest ved å snakke eller tenke oss selv ned. Dr. Christi Bamford, professor i psykologi ved Jacksonville University i USA, har sett på hvordan barn i alderen 0-10 år opplever konsekvensene av positiv tenking*. Hun mener barn helt ned i femårsalderen forstår hvordan en positiv tanke øker selvfølelsen, og at en negativ tanke fører til det motsatte.

La oss si at en barneskoleklasse får en ny lærer. Hvis barnet blir spurt om å vurdere hva de tror resten av barna tenker om situasjonen, vil de få følgende svar: Det er bedre å tenke at «dette blir gøy» og at «hen vil gi oss mange gode historier», fremfor at vedkommende vil «plage dem med mer lekser enn før».

 

Ved å la barna reflektere rundt utryggheten vil de få et nytt syn på situasjonen.

Gi barnet en annen vinkling på situasjonen

Å si «du kan ikke tenke slik» eller «du må tenke annerledes» fungerer sjelden i praksis. Derimot kan det være hjelpsomt å spørre seg selv om hva som har hjulpet tidligere, og om noe av det kan brukes nå.  Ved å hente frem gode erfaringer vil barnet kanskje se situasjonen på en annen måte.

Ekstra nyttig er det for barn som synes det er vanskelig med nye ting, eller for eksempel de som sliter med å konsentrere seg over tid med lekser. Kombiner disse aktivitetene med en samtale om hva som gjør nettopp konsentrasjon over tid problematisk. Da øker du barnas bevissthet, og det kan vise nye måter å tenke på.

I tillegg er det lurt å ta pauser der man unner seg noe gøy. Det kan gjøre oppgavene en står overfor mer håndterlige.

Refleksjonsspørsmål:

Hva har du gjort sammen med barnet ditt den siste tiden som du er spesielt fornøyd med?

Hva var det som gjorde deg spesielt fornøyd med deg selv?

Kan du bruke det til noe annet?

*Kilde: Bamford, C., and Lagattuta, K. (2012). Looking on the bright side: Children’s knowledge about the benefits of positive versus negative thinking. Child Development, 83(2), 667-682.