Deling av nakenbilder, å møte en person du har snakket med sosiale medier, innetider og aldersgrense på alkohol. Dette er alle eksempler på temaer som barn og voksne må snakke sammen om. Hvis voksne uttaler seg bestemt og dømmende risikerer man at barn og unge ikke tør å fortelle om vonde erfaringer. La oss se på to eksempler:

Deling av nakenbilder

Nikolai spør en voksen om hva hun synes om deling av nakenbilder. Hun svarer: ”Er man så dum at man tar nakenbilder av seg selv og sender dem til andre, kan man ha det så godt».

Les også: Snakk om bildedeling før det skjer

Se for deg at Nikolai egentlig vil snakke om noe vanskelig. At hadde tenkt til å fortelle at han blir utsatt for utpressing og mobbing, fordi at han allerede har sendt et nakenbilde til en gutt i klassen. Hvordan skal Nikolai kunne ta temaet videre med den voksne hvis hun mener at han «bare kan ha det så godt»? Plutselig har en velmenende advarsel blitt til et hinder i kommunikasjonen.

Når løftet om å ikke drikke alkohol brytes

Ulrikke er 16 år. Foreldrene har lovet å betale for førerkortet hennes hvis hun ikke drikker alkohol før hun er 18.

Hun drar på fest og har ikke tenkt til å drikke, men blir til slutt overtalt av venner. Hun ender opp overstadig beruset på grensen til bevisstløs, men vennene tør ikke å varsle for å få hjelp. De vet at lappen til Ulrikke ryker hvis foreldrene får vite at hun har drukket.

Begge disse eksemplene viser hvor viktig det er å tenke på hvordan vi kommuniserer med hverandre, enten man er voksen, barn eller ungdom.

Barn og unge ønsker seg grenser

Barn og unge trenger tydelige voksne og de ønsker seg klare grenser. De må vite hvilke konsekvenser ulike valg kan få. Mange blir sinte på det de mener er strenge grenser, men de fleste vil heller ha grenser enn voksne seg som ikke bryr seg.

Det vanskelige er derfor å finne balansen. Hvordan kan voksne være tydelige uten å være dømmende? Hvordan kan man sikre at barn og unge er trygge nok på de voksne til å fortelle om dårlige valg med uante konsekvenser? Bloggeren Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som ”Helsesista”, vet at det handler om tillitt sammen med grensesetting.

Les også: Kritisk tenking: Hva er et godt valg?

Vil heller dø enn å fortelle mamma og pappa

Engvik forteller om barn som sier at de heller dør enn at mamma og pappa skal få vite. For å unngå dette er hun opptatt av å ta samtalene om eksempelvis nakenbilder sammen med barna, fremfor å løse det med setningen ”Du må aldri sende nakenbilder”.

Til nettstedet sykepleien.no forklarer hun:

– Husk å si at «alle kan gjøre feil. Vit at du alltid kan komme til meg og si det, så vil jeg prøve å forstå».

Vi #snakkerom kommunikasjon og grensesetting

For å løse problemer må man snakke om dem, helst før de oppstår. Snakk med familien, venner, i klassen eller på arbeidsplassen om spørsmål som:

  • Hvordan kan vi snakke om rett/galt uten å være dømmende?
  • Hvorfor er det lett å fortelle om feil man har gjort til noen personer, men ikke til andre?
  • Hvordan kan voksne være strenge, men samtidig åpne for at man kan gjøre feil?
  • Hvordan kan man sikre at barn ringer hjem hvis de blir beruset, selv om de vet at de ikke får lov til å drikke alkohol før de er 18?
  • Hvordan bør voksne reagere hvis de får en telefon om å hente sitt barn som er overstadig beruset?
  • Hvem kan du gå til hvis du har gjort noe du angrer på?
  • Hvordan bør voksne reagere hvis barn og unge forteller at de har delt et nakenbilde?
  • Hva kan barn og unge gjøre for at voksne skal forstå hvordan de har det?