Men hva er det egentlig å være trygg på seg selv? Betyr det å være selvsikker? Og er det ikke litt skummelt hvis unge mennesker blir for selvsikre, tror de er situasjonens herrer uten egentlig å ha helt styring?

Selvtillit, selvsikkerhet og selvfølelse

Selvtillit er et begrep vi ofte bruker. Mer presist handler selvtillit om å ha tro på sin egen evne til å prestere i en gitt situasjon. Derfor vil selvtilliten variere med situasjonen. Du kan ha høy selvtillit når du er på en arena som du er godt kjent med, og vet at du behersker den. Da vil du lett fremstå som selvsikker.

Men når vi stilles overfor utfordringer som vi ikke har møtt tidligere, trenger vi en annen grunnleggende opplevelse av oss selv. Da trenger vi god selvfølelse.

Hva er forskjellen?

Mens selvtilliten er situasjonsbetinget, går selvfølelsen mye dypere. Selvfølelse, eller selvaktelse, handler om å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Det er en grunnleggende holdning som ikke så lett endres på kort sikt.

For eksempel vil skoleelev som presterer dårlig i gymtimen, men har god selvfølelse, kanskje tenke ”Det er vel ikke akkurat idrett jeg skal drive med”. Hvis selvfølelsen derimot er dårlig, vil reaksjonen lettere være ”Dette er typisk meg, jeg får aldri til noe.”

Selvfølelsen betyr mye for evnen til å takle motgang. Det er veldig stor forskjell på bare å konstatere at det er enkelte ting man ikke er så flink til, og på å ta det som et bevis på at man er generelt mislykket.

Begge er viktige

Det er en sammenheng mellom selvfølelse og selvtillit, og vi trenger å bygge begge. Ungdom som har dårlig selvfølelse har gjerne vansker med å bli uavhengige og selvstendige. De er alt for opptatte av å forsøke å gjøre det de tror andre liker og forventer.

Vi voksne bør være oppmerksomme på hvordan vi kan bygge opp barnas selvfølelse og selvtillit. Ingen av delene er medfødt. Vi må sørge for at barna våre får muligheter til å lykkes, til å mestre noe, og gi dem gode tilbakemeldinger for det de er. Det gir dem positive erfaringer, som igjen er grunnlaget for en positiv selvutvikling.

Ofte kan det være mangel på selvtillit som gjør at barn og unge oppfører seg utagerende, presterer dårligere eller fort gir opp ting som de har ønsket å gjøre. Dette er det viktig å være klar over. Da unngår vi å overreagere med sinne, frustrasjon og fortvilelse. Det er bedre å få til en dialog og prøve å få fram hva de bakenforliggende årsakene er.

Men selvtilliten kan altså være situasjonsbetinget. Enkelte kan også ha en feilutviklet selvtillit som fører til egoisme og manglende empati. Dette er det viktig for foreldre å være oppmerksomme på, blant annet for å forebygge mobbing og annen antisosial atferd.

Denne artikkelen er basert på stoff fra «De viktige årene» – en bok som gir konkrete og praktiske råd til alle som har med barn og unge å gjøre. Du kan bestille boka her.