Mitt Valg har laget en bok med en rekke konkrete råd til hvordan vi som foreldre kan støtte våre barn. Utdragene under er hentet fra boken.

Boken kan kjøpes her

Viktig å inkludere

Diskusjonene om hva som er rett og galt er mangesidige. Nå har vi mer fokus enn noen gang på inkludering når det gjelder bursdagsfeiringer, men allikevel skjer altså forskjellige former for utestenging som kan merke barn for livet. Makten i en bursdagsinvitasjon er stor.

I disse dager hvor vi er så opptatt av å ta tak i skjult mobbing, burde dette ikke skje. Og skjer det, burde det i alle fall gjøres litt «etterforskning» etterpå for å finne ut av hvorfor det har skjedd.

Foreldrene har ansvaret

Det er ikke lett for oss foreldre å ha kontroll over hva som skjer i skolegården eller på veien hjem fra skolen. Vi kan derimot ha full kontroll over hvem som skal bli invitert i bursdagsfesten til vårt eget barn.

Skal vi invitere alle i barnehagen/klassen? Bare jentene/guttene? Nabobarna? Fotballgjengen? Bare de som barnet ditt har lyst å be på tvers av disse gruppene? Og hva med de barna som ofte blir utestengt?

Som foreldre har vi et ansvar for å forebygge utfrysing og mobbing av barn. Det gjør vondt å bli oversett og holdt utenfor. Klumpen i magen, usikkerheten, de vanskelige tankene: Hva er det med meg? Hvorfor er jeg ikke bra nok? Hvis jeg bare blir tynnere, får kulere klær, hvis jeg bare…

Barn forstår ikke konsekvensene

Små barn har ikke forutsetningene for å forstå hvilke konsekvenser det kan få å ekskludere andre. De handler ut ifra hva som er viktig for dem her og nå, og ofte handler det om en sosial aksept. Vi voksne må formidle til barna at et ordentlig vennskap er raust og inkluderer alle!

Vi har hørt om klasser hvor elevene inngikk avtaler seg i mellom om ikke å levere invitasjonene til foreldrene sine, med det som resultat at ingen gikk i en enkelt elevs bursdag. Slikt er ikke lett for foreldre å oppdage uten videre. Derfor er det av stor betydning at vi er oppmerksomme og følger opp med samtaler og spørsmål. Og at vi faktisk evner å stille krav til egne barn om å stille opp for andre, selv om det ikke er en bestevenn det er snakk om, eller det som virker mest morsomt i øyeblikket.

Ulike kulturer

Foreldre bør være innforstått med og tolerante for at det er ulike måter å feire et barns bursdag på. I noen innvandrerfamilier ser man ikke hvor stort dette med bursdagsfeiring er i norsk kultur. De ser selve ritualet, men ikke konteksten rundt, og dette kan skape konfliktsituasjoner.

Foreldre til innvandrerbarn kan ofte være skeptiske til å sende barna – særlig jentene – til hjem de ikke kjenner godt. At barna ikke går til festen, skyldes ofte usikkerhet hos foreldrene. De kjenner ikke familien og hjemmet der festen skal være. De kan være usikre på hva slags mat som serveres og er redde for at barna skal få i seg noe som kanskje er urent i religiøs forstand.

Slike momenter, kombinert med at foreldrene ikke ser betydningen av bursdagsfesten, fører til at mange barn havner i en konfliktsituasjon mellom hjemmets forestillinger og det norske samfunnets forventninger.

Hva kan du gjøre?

  • Ta regi på bursdagsinvitasjoner, og vær den som sørger for at ingen blir ekskludert. Dersom du synes det blir for mye å invitere alle i klassen, kan dere for eksempel invitere bare guttene eller jentene, eller alle i smågruppa barnet ditt tilhører i barnehagen/klassen. Eller fotball-laget? Nabo-barna? La logiske kategorier avgjøre, ikke skjønn.
  • Er det stadig barn som ikke kommer og heller ikke gir beskjed, ta kontakt med foreldrene og hør deres versjon av hvorfor det er slik.
  • Når invitasjoner er sendt ut, send tekstmelding eller mail til foreldrene om at den er sendt, og be om svar innen en frist.
  • Dersom det er barn som har spesielle behov, eller utfordrer omgivelsene med atferden sin, alliér deg med foreldrene til barnet og inviter dem med på feiringen.
  • Ikke aksepter argumentasjon fra barnet ditt som «vil ikke be ham fordi han er så bråkete/kjedelig/stille/slem» osv. uten å sjekke opp hva som ligger til grunn for disse uttalelsene.
  • Vanlig folkeskikk innebærer å stille opp for en klassevenn. Både ved å invitere til og å gå i en bursdag. Selv om det ikke blir den morsomste kvelden i livet deres, kan det bety mye for den som inviterer – og det har en verdi. Snakk med barnet ditt om hvordan det kan oppleves å være den ene som ikke blir bedt eller opplever at ingen kommer, og få ditt eget barn til å foreslå løsninger.
  • Våg å ta kontakt med andre foreldre om ditt eller andres barn utelates. I noen tilfeller vil man finne ut at det ligger misforståelser til grunn. I andre tilfeller at det er konflikter som trenger at voksne engasjerer seg.

Denne artikkelen er basert på stoff fra «De viktige årene» – en bok som gir konkrete og praktiske råd til alle som har med barn og unge å gjøre. Du kan bestille boka her.

Teksten er basert på en kronikk av Kristin Oudmayer på NRK Ytring 9.desember 2013, samt hennes bok “Du er viktigere enn du tror. En håndbok om forebygging og håndtering av mobbing” (Humanist forlag 2014)