Mitt Valg har laget en bok med en rekke konkrete råd til hvordan vi som foreldre kan støtte våre barn. Utdragene under er hentet fra boken.

Boken kan kjøpes her

Vær deg selv

Hva betyr det egentlig i denne sammenhengen å være kompetent? Betyr det at vi skal være en slags superforeldre som aldri gjør feil? Naturligvis ikke. Mennesker som er feilfrie i egne øyne er neppe noe godt forbilde for noen. Tvert om er det å vise at også vi er mennesker med intensjoner og ønsker, feil og anger, noe som er nødvendig for at vi kan bygge nærheten til og tryggheten hos våre egne barn.

Den viktige bevisstheten

Noe av det viktigste for oss foreldre er å få trygghet i foreldrerollen. Selv om vi alle ønsker det beste for barna våre, føler de fleste foreldre fra tid til annen at de ikke strekker til overfor alle de krav og forventninger som blir stilt av våre omgivelser. Ikke minst fra venner, fagfolk og media. Det er normalt, og ikke automatisk et tegn på at vi er ”dårlige” foreldre. Det som er viktig er at vi har et bevisst forhold til hva foreldrerollen innebærer, og at vi er villige til å påta oss det ansvaret. Det er ikke lite, men det er en av de mest meningsfylte oppgaver et menneske kan arbeide med.

Du er barnets største ressurs

Det kan være både nyttig og riktig å lytte til fagpersoner i spørsmål om barneoppdragelse, eller om barnets adferd hvis du opplever at dere har vanskeligheter. Det er en del av foreldreansvaret. Men vi må aldri utvikle så stor avhengighet til fagpersoner at vi glemmer at det egentlig er vi som er eksperter på våre egne barn. Det er vi som kjenner dem best, med sine små egenheter og personlige trekk. I moderne psykisk helsearbeid er de pårørende en stadig viktigere ressurs. Slik må det også være med foreldrerollen i forhold til en alminnelig god oppvekst.

Snakk med andre foreldre

Hvis vi har skolebarn er det ekstra viktig at vi snakker med andre foreldre. I den norske læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006 er det formulert slik: ”Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn. Dette er nødvendig om de skal kunne sette felles standarder for barnas og de unges aktivitet og adferd.” Dette er en fornuftig tilnærming, som vil gjøre det enklere både for oss og for andre foreldre å fylle rollen på en god måte.

Den skjulte reserven i forebyggende arbeid

I media får vi ofte en elendighetsbeskrivelse om mobbing, rusmidler, vold og kriminalitet. Det får også pedagogiske konsekvenser på den måten at disse temaene får plass i barnehagen og skolen. Ingen kan løse slike problemer alene. Samarbeid må til for å gjøre en forskjell.

Den største ressursen i det forebyggende arbeidet blant barn og unge er foreldrene. Dette vet mange, men likevel kan foreldre som gruppe ofte være vanskelig å mobilisere. Grunnene kan være mange, og gode. Kanskje har vi mer enn nok med hverdagen. Men vi har et ansvar – ikke bare for egne barn, men også for andres. Sammen utgjør de en viktig del av det oppvekstmiljøet som vil prege dem alle. Det er verd å huske at barn og unge ikke gjør som vi sier, men som vi gjør. La ditt gode eksempel bli et oppdragelsesmiddel!

Denne artikkelen er basert på stoff fra «De viktige årene» – en bok som gir konkrete og praktiske råd til alle som har med barn og unge å gjøre. Du kan bestille boka her.