Hvis ikke du lytter til andre, kan du ikke vente at de skal lytte til deg. Selv om det ikke alltid er så enkelt å forandre seg, er det fullt mulig å lære seg til å bli en god lytter hvis du virkelig vil. Men du må nærme deg oppgaven med oppriktighet og innlevelse.

Ærlighet må til

Oppriktighet innebærer at du som lytter må være ærlig og gi uttrykk for det du mener. Du må ikke si en ting hvis du i virkeligheten mener noe annet. Det vil alltid skinne gjennom, og du blir ikke troverdig.

Innlevelse, eller empati, vil si at du må prøve å sette deg inn i den andres følelser og tanker. Når du viser din datter eller sønn at du virkelig forsøker å forstå hennes/hans synspunkter, vil du oppleve at det neste gang er mer interesse for å forstå deg. Dere har fått en bedre kommunikasjon dere imellom.

Er du vanskelig å snakke med?

Eller er det familiens barn eller unge som er det? Unge mennesker anklager ofte foreldrene sine for ikke å lytte, for ikke å være interesserte eller ikke å forstå. Foreldre synes på sin side ofte at det blir vanskeligere å snakke med barna sine etter hvert som de blir eldre. De anklager dem for å være frekke, sure eller hemmelighetsfulle.

Slike bebreidelser tjener ingen hensikt. Tvert om, hvis alle slutter å anklage hverandre og heller forsøker å forstå litt mer, vil kommunikasjonen i familien ofte bli mye bedre. Det vil alle vinne på.

Du snakker med hele kroppen

Kommunikasjon er mye mer enn de ordene du bruker. Faktisk er det slik at kroppsspråket betyr mye mer enn selve ordene. Tonefallet, ansiktsuttrykket, øyekontakten og hele kroppsholdningen er med på å avsløre deg hvis du egentlig mener noe annet enn det du sier. Ærlighet varer lengst – barn og unge er som regel flinke til å avsløre en voksen når kroppsspråket ikke stemmer.

Barn skal bli voksne

Det er lett å glemme at unge mennesker som er i vekst og utvikling trenger noe som er deres eget, de trenger å bygge sin egen identitet, ta egne valg og bli selvstendige. Adferd og roller skal prøves ut. I denne tiden er det naturlig at det oppstår en slags kulturkløft. Med god kommunikasjon blir dette en sunn og god løsrivelsesprosess, og ikke en uoverstigelig hindring mellom foreldre og barn.